Trendvarsel: strandrydding

Cornwall, på sørvest-spissen av England, har strender som kommer høyt opp på listen over de beste i verden. Dessverre fører ikke bølger og tidevann bare med seg fine opplevelser, men også plastavfall i tonnevis.

I lokalsamfunnet har ulike bærekrafttiltak oppstått de siste årene, og Cornwall har ord på seg for å være et av de mest framsynte områdene i landet når det gjelder gjenbruk.

Far og datter-teamet John og Emily Stevenson var bekymret for ødeleggelsene de så på familieturer til Cornwall og avla et løfte om å gjøre noe for å bekjempe den økende mengden avfall som ble skyllet opp på strendene. Slik oppsto stiftelsen Beach Guardian.

- I fritiden gikk vi ned på stranden og plukket søppel som havet eller strandfolket hadde lagt igjen der. Gradvis fikk vi økt kunnskap og lidenskap og kom dit vi er nå, sier John.

Som mange andre budskap spredte også dette seg via Facebook-grupper og andre sosiale medier, og det nye tiltaket fikk nasjonal oppmerksomhet da Emily laget en kjole av tomme potetgullposer som folk hadde kastet fra seg og hadde den på seg på skoleavslutningen.

I tillegg til strandrydding langs kysten av Cornwall, er hovedmålet til Beach Guardian å informere og lære opp folk og organisasjoner gjennom å besøke skoler og bedrifter.

- Jeg kan gi deg et konkret eksempel på omfanget, sier John.

- Vi var i en bukt i Treyarnon forrige uke og plukket opp 213 plastflasker fra hele verden, noen var helt fra 1985. Vi tar med de flaskene når vi reiser rundt og deler dem i to for å plante planter og trær i dem. Det oppmuntrer folk til å tenke på hvordan man kan gjøre ting.

Noen problemer er tydeligere enn andre på kysten, og far og datter vil gjerne understreke at det ikke nødvendigvis bare er folk som legger igjen søppel på stranda som er problemet. Små plastkuler er for eksempel et stort problem.  

- Det er så mye øko-angst og negative nyheter at mange føler seg hjelpeløse. For oss er det fint å inspirere andre og spre et positivt budskap, sier Emily.

- Alle kan gjøre noe, både enkeltpersoner og organisasjoner. Men vi kommer ikke med pekefingeren, vi forteller dem heller hva de kan gjøre.